Her får ingeniør-studentene teste teori i praksis

Ås, Akershus: Kornelia Rapp, sivilingeniørstudent i byggteknikk og arkitektur, var kjempenervøs da hun sto foran sensor. Det var fire måneder siden hun først lærte seg å bruke verktøyene i NMBUs prototypverksted.

Hun hadde prosjektert, produsert og skrevet metoderapport, men nå krevde sensor å få vite hvorfor hun skulle feste vinhylla hun hadde laget, med fire skruer. «Er du sikker på at det ikke hadde holdt med tre?» spurte han. «Hvorfor trenger du ikke fem?»

– Du kan regne så mye du vil på momentet til den hylla, men det er først når du har laget den, henger den på veggen og fyller den med vinflasker, at du får se effekten i virkeligheten. Det er først da du vet om du har beregnet riktig eller må regne litt annerledes. Jeg tror det er unikt å få slik praktisk erfaring i studiene, sier Rapp.

Hun kom seg gjennom vurderingen og besto emnet Moderne verkstedteknikk, men har ikke forlatt verkstedet av den grunn. Nå er hun prosjektleder for Helix NMBU, som bygger en bil som skal delta i årets Formula Student-konkurranse. Den avdukes 6. mai. Formålet med Helix er mye det samme som dette innføringsemnet, mener Rapp:

– Vi vil gi studentene den praktiske erfaringen og forståelsen, slik at de er bedre rustet for arbeidslivet som ingeniører.

Foto: Arash A. Nejad

– Du blir ør i hodet av å sitte hele dagen med tunge mattefag. Men når vi kommer hit og får sett og gjort endringene i praksis, gir det oss en mye bedre forståelse av problematikken når vi går tilbake for å regne på nytt etterpå, sier Kornelia Rapp.

Her diskuterer hun justeringer på Helix-motoren med Torgrim Gangstad (i midten) og Aksel Gundersen, som begge skal bli sivilingeniører i teknologi og produktutvikling.

Motivasjon og engasjement

Dette vårsemesteret var det 68 søkere til de 48 plassene på Moderne verkstedteknikk, som går fra 1. februar til 1. juni. Populariteten gjør at de nå også vil tilby blokk-fag både i juni, august og januar, hvor 20 studenter om gangen kan få ta emnet i komprimert form.

– Jeg tror det er viktig for dagens ungdom å vise at de kan mestre. De har ikke flust av steder hvor de kan bruke hendene og lage ting, men her får de vist for seg selv at de faktisk kan produsere noe, og de får direkte tilbakemelding ved en gang. Jeg tror de vokser mye på det, sier verkstedsjef og senioringeniør Øyvind Hansen og understreker at de oppfordrer studentene til å lage ting de enten trenger eller ønsker seg, for å sikre motivasjon og engasjement. Det gjør at studentene gjerne skraper på døra både tidlig morgen og sen kveld for å få fortsette arbeidet.

Viktig erfaring

Han får støtte fra fungerende dekan Ingunn Burud ved NMBUs fakultet for realfag og teknologi.

– Tidligere hadde de fleste studentene våre skrudd fra hverandre vekkerklokker, kasettspillere, sykler og radiostyrte biler for å se hvordan de fungerte. Få av dagens studenter har gjort det, så det blir enda viktigere at studiestedene tilbyr dem praktisk erfaring, sier hun.

Maskin-studenter har førsterett på studieplassene, siden det er et obligatorisk emne for dem. Men emnet er åpent for alle, og Hansen forteller at alt fra landskapsarkitekter til plantevitenskap-studenter har valgt verkstedteknikk.

En av maskin-studentene som tar emnet i år, er Max Solodden (23), som studerer teknologi og produktutvikling.

Foto: Arash A. Nejad

Max vil lage en penn som er så solid at han kan bruke den resten av livet.

Det har gitt ham mange timer ved dreiebenken. – Jeg grubler stadig på løsninger. En kveld fikk jeg en idé som gjorde at jeg ikke fikk sove. Da måtte jeg skrive den ned, og så gikk jeg rett ned hit etter forelesning dagen etter, sier han.

Målet er at han skal kunne bruke standard Pilot-blekk i pennen, slik at den aldri går ut på dato.

Utfordrende detaljer

Det har vært en lang prosess for ham å komme dit han er nå – og han er ikke i mål. Han startet med et rør med en diameter på 10 mm. Av det har han laget en tupp og en ende. Delene som skal inn i hverandre, har han dreid ned til 8 mm og laget gjenger på.

– En utfordring har vært at jeg skal ha et hull på siden, hvor jeg kan skyve blekkpatronen frem og tilbake. Da kan ikke veggen være for tykk, men den må samtidig være tykk nok til å tåle en trøkk, sier Solodden.

Bolten som får det hele til å skli, har han dreid ned fra 10 til 7,2 mm. Den passer perfekt.

Utfordringen nå er at han har laget pennen så kort at det er vanskelig å ha noe å holde i når han dreier.

– Nå er jeg der at jeg enten får det til eller må starte på nytt. Det er mye jobb, men samtidig veldig gøy å se hvor bra det kan bli med mye innsats. Og så er det fint at jeg kan komme hit og teste videre når jeg vil. Jeg gleder meg veldig til å bruke denne pennen, sier han med et smil.

Vurderes av sensor

Emnet er lagt opp slik at alle får en måneds opplæring i maskinene først. Her lærer de hvordan dreiebenk, fresemaskin, sakser, platemaskiner og sveiseapparater fungerer – og hvordan de kan være farlige. Deretter må de vise teoretisk at de har forstått funksjoner og farer.

Opplæringen tar 20 prodent av emne-tiden, men når den er bestått får deltakerne et såkalt «verkstedsertifikat» som gjør at de kan bruke verkstedet både til studieprosjekter og private behov resten av studietiden. Det har stor verdi for mange.

Etter dette starter forprosjekteringen, hvor de selv velger om de vil lage hagemøbler, sjakkbrikker eller noe helt annet. Emnet gir bare fem studiepoeng, men det gjør samtidig at de har kunnet åpne det opp for alle NMBUs studenter.

De som ikke bruker DAK-verktøy i studiene, kan tegne modeller for hånd. Kravet er at tegningen skal være gode nok til at andre skal kunne lage et likt produkt etter samme tegning.

Deretter starter selve produksjonen, hvor de skal vise at de kan ruke maskinene og klarer å lage et produkt som fungerer etter intensjonen. Den siste tiden skal de skrive sluttrapport og presentere produktet sitt for en ekstern sensor. De får plusspoeng for bruk av flere teknikker, og medstudentene kan følge med på vurderingen både for inspirasjon og læring.

Foto: Arash A. Nejad

– Her får de erfare at tegningen og utregningene ikke alltid passer med hvordan det faktisk fungerer i dreiebenken, sier verkstedsjef Øyvind Hansen.

– Å få oppleve egne tegninger i praksis, og se maskinenes begrensninger, er en veldig nyttig erfaring for enhver ingeniør, sier han.

Aldri gjort før

Mille Tveit Porsmyr (24) går tredjeåret på industriell økonomi. Hun har valgt maskinretning, og derfor er emnet Moderne verkstedteknikk også obligatorisk for henne.

– Dette er første året jeg har maskinfag, så det er veldig kult å få prøve seg litt mer praktisk, sier hun.

Hennes valgte oppgave er å lage et unikt sjakkbrett med brikker i bursdagsgave til broren, som elsker sjakk.

Hun bruker fresemaskinen til å kutte ut brikkene av en firkantstang i aluminium, og skal gjøre små justeringer på dem for å skille bønder, hester, tårn, konger og dronninger. Sjakkbrettet er en eloksert aluminiumsplate hvor hun skal sandblåse ruter.

Verkstedsjefen forteller at det aldri tidligere er gjort hos dem.

– Det er gøy når studentene kommer opp med prosjekter som gjør at vi må teste for første gang om noe går. Vi har aldri før sandblåst en eloksert plate for å lage et sjakkbrett, og jeg er veldig spent på hvordan det går. Jeg tenker det er like morsomt for oss som det er for studentene. Vi vet jo ikke om det går, sier Hansen.

Foto: Arash A. Nejad

– Dette blir et litt moderne sjakkbrett, hvor alle brikkene lages fra denne aluminiums-stangen, sier Mille Tveit Porsmyr (24).

Hun går på industriell økonomi og kan ingen KAD-verktøy, så tegningene ligger på mobilen.

– Jeg har aldri brukt et verksted før, eller noen av verktøyene her inne. Det er veldig gøy å få se om det vi har lært i teorien, kan bli til virkelighet, sier hun.

– Det blir plutselig realistisk, og det er gøy å bruke hendene, sier Mille.

Problemløsere

Fungerende dekan Ingunn Burud ved NMBUs fakultet for realfag og teknologi sier det er flere årsaker til at de har valgt å opprettholde dette praktiske faget:

– Det gir studentene mulighet til å erfare hvordan de ulike materialene de lærer om, oppfører seg, hvordan man håndterer dem og hvordan de brukes i praksis. Dette tenker vi er en veldig viktig erfaring når de som sivilingeniører skal ut i jobb som problemløsere, sier hun.

Øyvind Hansen har jobbet i prototypverkstedet i åtte år og forsøkt å tilpasse emnet til stadig nye studenter.

– Det beste med å jobbe her er at vi stadig får høre at dette er studentenes favorittfag. Og da vi nylig hadde besøk fra Kongsberg-Gruppen, ble jeg spurt om jeg faktisk fikk lønn for å jobbe her. Det tar jeg som et kompliment, smiler Hansen.