«Tenk, hun mistet to år av livet sitt». Vi satt der, snusfornuftige og alvorstunge på allmennfag i 1989. Nyheten gjaldt altså en jente som hadde gått to år på elektro og hoppet av for å begynne på allmennfaglig. Så kom reform 94. Endelig skulle alle få en sjanse, og veien var åpen alle veier, tenkte unge meg.
Vi spoler frem til München sommeren 2024. Jeg er på en av verdens største messer for fornybar energi. Det er 32 grader, 110.000 besøkende og 19 haller med solcellepaneler i alle fasonger, batterisystemer, ladestasjoner med mer.
Liker du å spørre og lytte, eller bare glane på nyvinninger, er det utrolig mye å lære.
Industridød og mangel på fagfolk
Jeg prater med noen tyskere som jobber med salg og montering av solpaneler i Berlin. Vi diskuterer støtteordninger til husholdninger (de synes det er for komplisert og ulogisk), og etter hvert glir samtalen inn på industridøden i Europa: Hva er årsaken?
Et par fnyser litt og sier: «Ingen vil jo jobbe på fabrikk lenger, de vil bare på universitet og bli intellektuelle, så da blir arbeidsplassene flyttet til utlandet». Jeg blir nysgjerrig, for Tyskland har i mange år vært Europas industrielle motor.
Mangelen på tekniske fagarbeidere er ikke unik for Tyskland, selv om det merkes ekstra godt der. Over hele Europa blir befolkningen eldre.
Samtidig må vi passe oss for ikke å gå i nostalgi-fellen og tro at vi kan gjenskape «gamle dager» med liv i europeiske «rustbelter» gjennom ensidig vekst i industri. For industrien har gjennomgått en revolusjonerende utvikling med effektivisering og robotisering, og utviklingen fortsetter assistert av kunstig intelligens (KI).
Likevel: Det trengs nye fagarbeidere, og de er det blitt vanskeligere å få tak i.
Mer inkludering eller det motsatte?
Bolognaprosessen harmoniserte utdanning i Europa og gjorde høyere utdanning mer inkluderende og tilgjengelig. Det skulle bli enklere å få anerkjent sin utdanning på tvers av landegrenser, ved at løpene ble mer like. Det er bra for enkeltmennesker og samfunn, fordi spesialister gjør mest nytte for seg på det de er spesialister på.
Har vi, i iveren etter å inkludere for en mulig akademisk vei, også ekskludert andre? Du kan ikke stikke til sjøs eller til skogs i dag, slik tidligere generasjoner gjorde hvis de ikke fant sin plass på skolebenken.
Behovet for ufaglærte vil fortsette å falle. Samtidig stiger andelen unge uføre, og flere står utenfor arbeidslivet. Det burde vært jobb nummer én, heller enn flere passkontorer og identitetsdiskusjoner knyttet til ny kommunestruktur.
Tyngre satsing på «koding»
Det er et underskudd på fagarbeidere og teknologer, og det diskuteres hvordan man skal tenne iveren for realfagene. Kanskje er det ikke realfaget det haster mest å starte tidligere med, men noe langt «mykere»?
I Norge mangler rundt 40 prosent av landets kommuner logopeder, i trange kommunebudsjett blir ikke logopeden prioritert. I tillegg har flere universiteter vurdert nedleggelse av logopedstudier.
Tenker du at det er et drøyt stykke fra koding til å bekjempe «lesping»?
Jeg hadde for noen år siden gleden av å overvære et foredrag med professor Thomas Nordahl, en av Norges sterkeste på barnehage- og skoleforskning. Han påpekte at ved skolestart ser det tilsynelatende likt ut. Det er klasser med glade og forventningsfulle unger som er spente på å skulle få lære.
Forskjellene kommer raskt til syne
Men forskjellene kommer raskt til syne. Og her er forskningen klar: Skal du lære å lære, må en del forutsetninger være til stede.
.jpg)
Å lære å snakke og forstå er en forutsetning for å lære å lese og skrive. Det er igjen en forutsetning for å lære å lære. Derfor er barnehagen særdeles viktig.
Det er «faglige rykk» underveis i barneskole og videre i ungdomsskole. Ved starten av videregående kan du rett og slett være sjanseløs om du har manglende forutsetninger for å lære. Det skaper mye smerte og manglende mestringsfølelse.
I tillegg til foreldre og barnehageansatte er logopeder kanskje de «originale koderne»: De koder små menneskehjerner til å mestre språket, som er en viktig nøkkel for fremtiden og «innenforskapet». Forskningen understreker også barnehagenes kritiske rolle for den videre utviklingen og læringen for unger.
Å skape teknologer
Satsingen på kunstig intelligens i Norge er en del av overlevelsen for framtida, men den naturlige intelligensen må også satses på og hvordan dette «tankskipet» får riktig kurs så tidlig som mulig for hvert barn.
Forskningen på barnehager viser at penger ikke er alt. Men penger til nok bemanning er kritisk, samt tilgang på logopeder for dem som sliter mest.
Jeg håper vi i årene fremover kan se statsbudsjetter som enda sterkere prioriterer de tidlige «koderne», det løser mye, også for industrien på sikt.
Det handler i stort om Norges konkurranseevne.
Må holde styr på 22.000 regler for hvordan parkere et fly
