Is som smelter fra isbreer rundt om i verden, tømmer regionale ferskvannsressurser. Det fører også til at globale havnivåer stiger stadig raskere.
Isbreer har mistet i gjennomsnitt 273 milliarder tonn is per år siden 2000, viser en ny studie publisert idet vitenskapelige tidsskriftet Nature. Skjult i dette gjennomsnittet er det imidlertid en bekymringsfull økning de siste ti årene.
Bruk av satellitter
Studien er verdt å merke seg for bruken av satellittdata analysert med en digital overflatemodell (Digital Elevation Model) som gir DEM-tidsserier, altimetri, gravimetri og feltmålinger. Dette gir faktiske dataserier basert på satellittobservasjoner i stedet for modellerte data fra isbreer og klimamodeller.
– Tidsseriene samlet fra satellittdata gir oss en presis oversikt over massebalansen til isbreer verden over. Satellittene måler selv de mest avsidesliggende områdene og gir et komplett bilde av statusen til breene, sier Désirée Treichler ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo.
– Vi brukte fire komplementære datakilder for å måle nylige endringer i isvolum og tilsvarende tap av ferskvann på global skala. De nye tidsseriene er interessante for klimaforskning og også for FNs klimapanels (IPCC) vurderinger av klimaendringer.
Treichler bidro med isbredata for fire regioner: Island og tre høyfjellsområder i Asia. Hun fungerte som ekspert for to av de fire metodene som ble brukt i studien.
Studien kombinerte ulike typer data fra feltmålinger og fra satellittsensorer, inkludert optiske, radar-, laser- og gravimetriske satellittoppdrag, for å samle tidsserier av endringer i isbremasse for alle isbreregioner globalt fra 2000 til 2023.
Den internasjonale forskningsinnsatsen The Glacier Mass Balance Intercomparison Exercise (Glambie) involverer 35 forskerteam,. Hundrevis av bidragsytere fra hele verden har deltatt.
Ujevnt fordelt
Forskerne fant i studien at siden 2010 har isbreer mistet omtrent 5 prosent av sitt totale volum. Sentral-Europa har mistet hele 39 prosent, mens områder som Antarktis og subantarktiske øyer har mistet omtrent 2 prosent.
De fant også at mengden is som gikk tapt, var 36 prosent større mellom 2012 og 2023 sammenlignet med de 231 milliarder tonnene som gikk tapt i første halvdel av studieperioden.
I tillegg til det stigende havnivået representerer isbresmelting et betydelig tap av regionale ferskvannsressurser. Professor og glasiolog Michael Zemp ved Universitetet i Zürich, som var med på å lede studien, forklarer dette med et eksempel som er lettere å forstå:
– De 273 milliarder tonnene med is som går tapt årlig, tilsvarer det hele den globale befolkningen konsumerer på 30 år, basert på et forbruk på tre liter per person per dag.
Tapet av isbremasse mellom 2000 og 2023 var 18 prosent høyere enn fra den grønlandske innlandsisen. Og mer enn dobbelt så mye som tapet fra den antarktiske innlandsisen. Forskerne advarte om at i tillegg til å bidra til stigende globale havnivåer, vil smeltingen av isbreene tømme ferskvannsreservene.
Regionale forskjeller
Denne nye studien krevde flere års arbeid, analyser og diskusjoner i Glambie-forskernettverket. Satellittobservasjonene inkluderte – blant annet – data fra US Terra/ASTER og ICESat-2, den amerikansk-tyske GRACE, den tyske TanDEM-X og den Europeiske romfartsorganisasjonen ESAs CryoSat-satellitt.
Siden et slikt kontrollert datagrunnlag ikke har vært tilgjengelig før nå, har IPCC-rapporter vært basert på modellberegninger og utvalgteregionale/globale studier.
– Men det er betryggende, for oss og for IPCC/modeller, at den 'endelige summen' vi henter fra dataene samsvarer med IPCCs tall, sier Treichler.
– Likevel er det regionale forskjeller i de modellerte resultatene som det vil være nyttig å undersøke nærmere. Og det er rom for oppfølgingsstudier som går enda dypere og inkluderer estimater fra flere forskergrupper. Derfor håper vi å starte med GlaMBIE 2 senere i år, konkluderer Désirée Treichler, spesialist i bruk av geomatikk for å overvåke kryosfæren, spesielt snø, is og isbreer på land.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
Advarsel i fersk rapport: EU når ikke viktige mål om kutt i forurensning innen 2030
