Mye har blitt sagt om de mulige virkningene av Norgespris.
Basert på beregninger og analyser vi har sett, fremstår det sannsynlig at Norgespris blant annet kan medføre økt strømforbruk, høyere strømmarkedspriser i perioder med ellers høye priser, økte priser for næringslivet og våre naboland, svekkede insentiver til strømsparing og forbrukerfleksibilitet og merinntekter til vannkraftprodusenter.
Om alle disse virkningene vil inntreffe, og i så fall i hvilken grad, kan ikke vi vurdere.
Det vi likevel kan si, er at Norgespris’ potensielt betydelige virkninger også har en EØS-rettslig side, som så langt i liten grad har blitt belyst, og som dessverre ikke er omtalt i regjeringens høringsnotat.
Norgespris oppfyller ikke vilkår
EUs andre og tredje energimarkedspakker er del av EØS-avtalen og er dermed bindende for Norge.
Formålet til andre (direktiv 2003/54) og tredje elektrisitetsdirektiv (direktiv 2009/72), som er del av disse pakkene, er å legge til rette for fri konkurranse i markedet.
Videre tilsier det, som tilsynelatende er lite kjent rettspraksis fra EU-domstolen om energimarkedspakkene, at statlige inngrep som påvirker prisdannelse i kraftmarkedet, i utgangspunktet ikke er tillatt.
Norgespris vil etter vårt syn være et slikt inngrep.
For likevel å være forenlig med EØS-avtalen, må et slikt inngrep forfølge et legitimt formål, være forholdsmessig og ikke-diskriminerende. Personlig mener vi at Norgespris ikke oppfyller disse vilkårene.
Bare sårbare kan beskyttes
Forutsigbare og lavere strømregninger fremstår naturlig nok som et godt og legitimt formål.
Men ifølge elektrisitetsdirektivene er det kun sårbare forbrukere som kan ha beskyttelsesbehov fra markedskrefter, ikke millionærer og eiere av store fritidsboliger. Med andre ord: Ikke alle nordmenn kan anses for å være «sårbare».
Det er likevel de sannsynlige virkningene av Norgespris som etter vårt syn er avgjørende for at ordningen kan være i strid med EØS-avtalen.
Når det er «dunkelflaute» og strømmen uansett er dyr, vil Norgespris gjøre strømmen enda dyrere – både for næringslivet og våre naboland.
Ordningen ikke forholdsmessig
EØS-rettens forholdsmessighetsprinsipp tilsier at dersom det finnes mindre inngripende tiltak som også kunne ha oppnådd formålet (altså lavere strøm/oppvarmingskostnader for husholdninger), er ikke det aktuelle tiltaket forholdsmessig.
Og slike mindre inngripende tiltak finnes. Et slikt kunne være en energistøtte som ikke gis på bakgrunn av hvor mye strøm kunden har brukt, for eksempel et fast støttebeløp i måneden per medlem i hver husstand.
Det kan videre stilles spørsmål om Norgespris i tillegg er diskriminerende, fordi ordningen i praksis favoriserer fleksibel (vann)kraftproduksjon over andre former for kraftproduksjon og over andre energikilder. Og fordi den svekker insentivene til strømsparing og energieffektivisering. Disse virkningene reiser uansett et ytterligere spørsmål.
Ulovlig statsstøtte til kraftproduksjon?
Støtteordninger for privatpersoner faller som regel utenfor EØS-avtalens statsstøtteforbud, som kun gjelder støtte til foretak. Slike ordninger kan imidlertid medføre tildeling av såkalt indirekte statsstøtte.
For eksempel har fritaket fra mva. for elbiler blitt ansett for å være indirekte statsstøtte til elbilbransjen. For å være lovlig må slik støtte godkjennes av ESA.
Det kan tenkes at også Norgespris kan anses for å være indirekte statsstøtte, især til (fleksibel) vannkraftproduksjon, som vil kunne selge kraften sin til en enda høyere pris når det er lite vind og sol.
Det er videre kraftbransjen, og ikke andre energi- og oppvarmingskilder som for eksempel biogass og -olje, vedfyring, flis og pellets som vil støttes under ordningen.
Om Norgespris rammes av statsstøtteforbudet, er ikke sikkert. Innføringen av Norgespris medfører likevel etter vårt syn en ikke ubetydelig støtterettslig risiko, som i ytterste konsekvens vil kunne medføre at mange aktører står ovenfor et krav om å tilbakeføre støtten.
Kan bli viktig sak for ESA
Det ovennevnte betyr på ingen måte at Norge ikke har et EØS-rettslig handlingsrom til å gjøre noe med innbyggernes strøm- og energiregninger.
I kjølvannet av energikrisen presenterte EU-kommisjonen en verktøykasse med ulike tiltak medlemsland kunne iverksette for å håndtere høye priser, deriblant pengestøtte som ikke beregnes på bakgrunn av kundens forbruk.
Hvorfor regjeringen har valgt å satse på en EØS-rettslig sett risikabelt ordning, istedenfor å benytte seg av slike «gryteklare» og opplagt EØS-konforme mekanismer, er noe vanskelig å forstå.
Det gjenstår å se om Norgespris blir en realitet og om de EØS-rettslige spørsmålene vil bli satt på spissen.
Siden ordningen også kan påvirke våre nordiske naboer, kan det i så tilfelle bli en svært viktig sak for ESA.
Innlegget ble først publisert i Energiteknikk.
Må under 12 kroner vedsekken for at vedfyring skal lønne seg
