I slutten av mars la regjeringen frem industrimeldingen, som skal styrke norsk verdiskaping og konkurransekraft i en urolig verden. Den trekker tydelige koblinger til langtidsplanen for forsvarssektoren, ved at norsk forsvarsindustri skal spille en viktig rolle i opprustingen av Norge.
Før påske kom også klimameldingen, som skal legge hovedlinjene i klimapolitikken og sikre at norsk verdiskaping gjøres innenfor rammene av nye klimamål til 2035.
Nå mener flere politikere at satsing på nye grønne industrier må vike til fordel for en økt satsing på Forsvaret, noe klimaminister Andreas Bjelland Eriksen kaller en veldig farlig motsetning. Han får støtte fra SVs Kari Elisabeth Kaski, som påpeker at det handler om prioritering, og at det er gode grunner til at klima må prioriteres nå.
Kan fint kombineres
I Norges forsvarsløft finnes det muligheter for å kombinere klimaomstilling, næringsutvikling og beredskap på mesterlig vis.
Vi skal til Sjøforsvaret, nærmere bestemt den planlagte anskaffelsen av 28 fartøy med bestemte standarder og likt innhold, utstyr og teknologi på alle båtene. Fartøyene, som kalles «standardiserte fartøy», skal inn i Kystvakten og Marinen for å trygge og beskytte kysten vår. Hva er vel bedre enn at dette gjøres med norsk teknologi og lave klimagassutslipp?
Industrimeldingen fastslår at anskaffelsen av standardiserte fartøy er planlagt i nært samarbeid med norsk industri, og at det er en uttalt målsetting at den skal bidra til å nå de nasjonale målene for klima og miljø.
I et skriftlig svar til Ola Elvestuen (V) bekrefter forsvarsminister Tore O. Sandvik at ulike grønne løsninger vurderes for den standardiserte fartøysklassen.
Pågående pilot
Hvordan man kan kutte utslipp fra nye standardiserte fartøy, samtidig som forsvarsevnen ivaretas, vurderes i en pågående pilot i regi av Grønt Skipsfartsprogram. Der deltar norske maritime aktører, som bidrar med kunnskap og erfaring fra industriutvikling og utvikling av grønne teknologier.
Den norske maritime næringen er verdensledende i konkurransen om grønne teknologier, og har flere ganger vist at de kan lage lav- og nullutslippsløsninger som funker.
Det er ikke bare klima som vil nyte godt av grønne teknologier i Sjøforsvaret. En anskaffelse av 28 fartøy med felles grønne løsninger, vil være et etterlengtet skaleringstiltak som viser verden at norsk teknologi er å regne med.
Det vil også trygge etterspørselen etter infrastruktur langs hele norskekysten, noe som vil gagne havner, næringsliv og øvrig omstilling av maritim næring.
Vil ikke utsette omstridt energipakke til etter valget
Krever politisk vilje
Arbeidet med grønne teknologier i standardiserte fartøy er godt i gang, men krever vedvarende politisk vilje. Utvikling av nye grønne teknologier i samråd med offentlige anskaffelser har blitt gjort med hell før, blant annet som en utviklingskontrakt i Statens vegvesen sitt arbeid med hydrogen-elektriske ferger.
Arbeidet resulterte i fergen MF Hydra i Stavanger. Fergen har fått internasjonal oppmerksomhet, men er foreløpig den eneste av sitt slag fordi virkemidlene for skalering uteble. En større suksess kan Norge skape ved å stille ambisiøse krav til felles, grønn teknologi i alle de 28 standardiserte fartøyene.
Klimaministeren og regjeringen vil forene utslippskutt og industriutvikling. Med ambisiøse krav til grønne teknologier i standardiserte fartøy kan de oppnå begge deler, og få styrket forsvar med på kjøpet. Dette er muligheter som også andre partier bør se verdien av.
Hydrogen flyr fortsatt
