– Jeg snakker for et norsk publikum. Her får du svar på alt det du lurer på om kostnadene ved kjernekraft, forteller Vala Maria Valsdottir.
I midten av mai legger hun frem en rapport om hva som skal til for at kjernekraft kan bygges ut i Norge til en overkommelig pris. Valsdottir er doktorgradsstipendiat i Crayon og Norsk nukleært forskningssenter, et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO), Institutt for energiteknikk (Ife) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
De fleste kjernekraftverkene i Europa ble bygd på 70- og 80-tallet. Bare noen få er bygd i moderne tid. Ett av de mest moderne er den tredje reaktoren på øya Olkiluoto i Finland. Utbyggingen tok 18 år. Både tidsrammen og budsjettet ble sprengt i filler.
– Jeg har undersøkt hvorfor det ble så dyrt og hva som skal til for å få prisen ned og hvilke typer kjernekraftanlegg som industrien kan levere, sier Valsdottir.
Rapporten, som er en del av doktorgraden hennes, bygger på kjent forskning og alle rapporter som er skrevet om kjernekraft de siste ti årene.
Valsdottir ønsker ikke å diskutere valget mellom vindkraft og kjernekraft.
– Vi trenger begge deler. Poenget er å få ned karbonutslippene.
Mindre kjernekraftverk
I dag snakker mange om små, modulære kjernekraftverk (SMR).
– Små, modulære reaktorer kan være en løsning, men det må tas en rekke grep før de kan bygges, sier Valsdottir.
Disse kraftverkene kan bli langt mindre enn klassiske reaktorer og kan bygges der behovet for strøm er stort. Ved å plassere kjernekraftverkene der de trengs, blir det langt billigere å frakte strømmen. Og vel så viktig: Delene til disse kjernekraftverkene kan bygges et annet sted, omtrent som byggesett til hytter.
Valsdottir trekker en parallell til flyindustrien:
– Flyindustrien gjør alt på samlebånd. Ellers blir det ikke lønnsomt. Kostnadene blir lavere for hver ny levering.
Du kan jo tenke deg. Det hadde blir rådyrt om Airbus-fabrikken bare skulle ha bygd ett eneste rutefly. Da kunne de heller ikke ha lært av egen erfaring.
– Det samme gjelder for modulære kjernekraftverk. Hvis de kan bygges på samlebånd, går prisen ned. Det er viktig å gjøre dette stort. Det er bedre med bestilling på hundre reaktorer og ikke bare ti.
Europeisk samarbeid
Valsdottir påpeker at Norge ikke kan klare dette alene.
– Alle landene i Europa kan være med i verdikjeden på et eller annet vis. Sveisere, prosessingeniører, elektrikere og rørleggere vil bli superviktige. Vi må se hvor i verdikjeden Norge kan være med. Norge har mye industri, er gode på prosjektledelser, og vi kan bruke skipsverftene våre til å lage moduler. Vi har dessuten god råd og kan støtte forskning og innovasjon.
.png){kind=logo}
Men som Valsdottir sier:
– Alle land må bestemme seg for om dette er noe de vil ha. Først når behovet er stort, tør industrien satse.
Energisikkerhet
Hvis Europa venter, frykter Valdsdottir for energisikkerheten i Europa.
– Europa har altfor lenge vært avhengig av russisk gass. Vi er blitt sårbare. Kjernekraft kan løse energisikkerheten, sier hun og legger til:
– Russland og Kina er allerede veldig gode på kjernekraft. Enten satser vi nå, eller så risikerer vi å bli avhengige av Russland og Kina den dagen vi er nødt til å avkarbonisere utslippene våre. Da må vi leve på deres nåde.
Så nær er SMR-kjernekraft å bli virkelighet
Lang levealder
Industrien lover en levealder på 60 år på modulære reaktorer. De store reaktorene har en levetid på 80 år. USA planlegger nå å oppgradere anleggene sine til 100 års levetid. Lånekostnadene tilbakebetales på 30 til 40 år.
– Dette blir som vannkraftverkene Norge bygde på 60-tallet. De var dyre den gangen, men lønner seg nå. Sånn blir det også med kjernekraft.
Hun sier det finnes en rekke kjernekraftteknologier. 80 prosent av alle reaktorer i verden er såkalte lettvannsreaktorer. Her trengs det ikke mye forskning.
– Dette er god, utprøvd og sikker teknologi. Jobben er å få til verdikjeden.
Derimot trengs det mer forskning og innovasjon om det skal bygges saltsmeltereaktorer. De kan erstatte gass og kull i industrien. Her blir temperaturen så høy at kraftverkene kan brukes til å smelte jern og lage stål. Både India, USA og Canada forsker mye på dette.
– Om 30 til 40 år er denne reaktortypen kanskje klar for kommersiell bruk, mener Valsdottir.
Trenger mer kompetanse
Valsdottir beklager at Norges kompetanse på kjernekraft er blitt dårligere etter at de to reaktorene på Kjeller og i Halden ble nedlagt.
– Vi må bygge opp kunnskapen igjen. Både Norge og resten av Europa har mistet mye kunnskap og erfaring i å bygge kraftverk. Det er langt mer krevende teknisk å bygge dem i dag enn før i tiden. Dessuten har det ikke vært politisk vilje til å bygge dem. Hvis det ikke er vilje, blir det ikke bra. På et eller annet tidspunkt må vi som nasjon ta en avgjørelse og gå videre.
Politisk beslutning
Det er stortingsvalg til høsten. Kjernekraft begynner å bli mer og mer stuerent hos politikerne.
– Vil du endre politikken?
– Jeg er bare forsker og ser dette ut ifra et akademisk standpunkt. Jeg vil at politikerne og regjeringen skal få følelsen av at det haster å få ned karbonutslippet. Det er viktig at beslutninger om ulike energiformer blir vurdert på fakta og ikke ut fra overbevisning og forutinntatthet. Motivasjonen min er å få ned utslippene av klimagasser.
Rapporten offentliggjøres 20. mai på nnrc.uio.no og på et åpent arragnemenet på UiO.
60 kommuner vurderer kjernekraft
