Ansatte kan påvirke egen ligning. Skatteetaten har ikke nødvendig sikkerhet for sensitive tall, slår Riksrevisjonen fast i sin årlige gjennomgang av offentlige etater og departementer.
Både tidligere ansatte, ansatte i permisjon og eksterne konsulenter har tilgang til etatens nettverk – stikk i strid med gjeldende retningslinjer om sperring.
– IT-sikkerheten er redusert. Selv om det ikke er påvist misligheter, er det helt uholdbart at ansatte kan påvirke egen og andres ligning, konkluderer revisjonsrapporten.
Trygdesvakheter
Allerede i 2005 fikk Trygdeetaten skarp refs for mangler og svakheter i informasjonssikkerheten i etatens stormaskinmiljø. Så alvorlige var manglene at Stortinget arrangerte åpen høring med pålegg om snarlig bedring.
Nå har den nye Arbeids- og velferdsetaten (NAV) satt i gang et sikkerhetsprosjekt for å utbedre svakhetene. Risikoen for tilsvarende svakheter i andre deler av etatens sentrale IT-miljø skal reduseres.
Brann hos politiet
Dersom en brann eller en eksplosjon skulle ramme politiets datasentral, vil store deler av politiets informasjonssystemer bli satt ut av drift.
– Lite sannsynlig at det skal skje, sier politiet.
– Ikke godt nok, mener Riksrevisjonen og viser til at dersom det likevel skulle skje, er konsekvensene svært alvorlige. Politiet drifter nemlig en vesentlig del av virksomhetens informasjonssystemer og hele det landsdekkende datanettverket fra etatens egen sentral. Ifølge Justisdepartementet vil det komme en reserveløsning på plass i løpet av 2009.
Heller ikke statens eget IT-departementet slipper unna: Både Statsbygg, Norge.no og Konkurransetilsynet manglet katastrofe- og beredskapsplaner under revisjonen, men ifølge Fornyings- og administrasjonsdepartementet har planene nå kommet på plass.
Bryter reglene
Riksrevisor Jørgen Kosmo er svært bekymret over at forvaltningen ikke klarer å etterleve og praktisere regelverket for offentlige anskaffelser.
Den store oppmerksomheten som både Riksrevisjonen og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har rettet mot dette området har ikke medført særlige forbedringer.
– Dette er særdeles alvorlig sett på bakgrunn av at vi her snakker om betydelige midler – det offentlige handler for 275 milliarder kroner hvert år, sier Kosmo.
