Regjeringens industrimelding beskriver hydrogen som en umoden teknologi preget av usikkerhet, kostnadsutfordringer og manglende etterspørsel. Dette er en defensiv og kortsiktig tilnærming til en av de mest lovende løsningene for utslippskutt og industriell vekst.
I dag er det rimeligere for store forurensere å kjøpe CO2-kvoter og fortsette med enorme CO2-utslipp enn å satse på fornybar energi og utslippsreduksjoner.
Norge har nå mulighet til å ta en ledende posisjon i det globale hydrogenmarkedet, men det krever politisk strategi, prioritering og handling.
Sol og vind var også ulønnsomt
Det er riktig som det sies i industrimeldingen, at hydrogenmarkedet er under utvikling. Å bruke dette som en unnskyldning for passivitet, er likevel en feilslutning.
Trekker vi paralleller til solenergi og landbasert vindkraft, var heller ikke disse lønnsomme i starten.
Solkraft ble lønnsomt etter at ulike insentiver ble introdusert i land som Tyskland, USA og Kina for å skape et marked, i tillegg til teknologiutvikling og mer effektive løsninger.
Også teknologiske fremskritt innen elektrolyse, hydrogenlagring og transport skjer raskt. Norge har en unik mulighet til å bli en ledende aktør i dette markedet. Vi må imidlertid ta en aktiv rolle nå for å lykkes.
Vi i Hydrogenpro har allerede vist vår konkurransekraft ved at vi leverer til to av verdens ti største hydrogenprosjekter (utenfor Kina). Dette viser at norsk hydrogenkompetanse er ettertraktet internasjonalt og har potensial til å bli en viktig eksportnæring.
Industrimeldingen: En glideflukt vekk fra hydrogen
Hydrogen er en forutsetning
Industrimeldingen peker på at hydrogen er relevant der elektrifisering ikke er mulig. Dette gjelder blant annet tungtransport, skipsfart og prosessindustri. Det regjeringen derimot undervurderer, er hvor avgjørende hydrogen kan være for norsk industris konkurransekraft.
Land som satser tidlig, vil utvikle teknologi, skape arbeidsplasser og bygge eksportnæringer.
Her er solkraft et eksempel på hvordan Kina gjennom en bevisst strategi overtok og nærmest er blitt enerådende i markedet. Det samme er nå i ferd med å skje på batteri, og det kan synes som de har lignende ambisjoner for hydrogen.
CO2-prisen bør speile kostnadene
Norge har naturgitte fortrinn med vår fornybare energi og erfaring med gassproduksjon. Å ikke utnytte dette er et strategisk feilsteg. Miljødirektoratet har også i sine rapporter pekt på viktigheten av at industri og produksjon går over til hydrogen som energikilde.
Ifølge rapporten fra NHO og LO om nasjonal hydrogenstrategi er det et enormt potensial for verdiskaping gjennom hydrogen, spesielt i kombinasjon med norsk fornybar energi og vår erfaring med CO2-håndtering.
Ved å endre prisingen av CO2-utslipp og kjøp av klimakvoter til det CO2-utslippene faktisk koster samfunnet, kan myndighetene uten subsidier bidra til løsninger for det grønne skiftet og der hydrogen fort blir lønnsomt.
Leverer elektrolysører
Hydrogenpro leverer elektrolysører til et 240 MW-prosjekt i Utah. Dette er verdens største energihub for grønt hydrogen, som vil produsere hydrogen for lagring og deretter levere energi til både industri og transportsektoren.
I tillegg leverer vi elektrolysører til Salzgitter-stålverket i Tyskland, som har ambisjon om å bli en av de første store produsentene av utslippsfritt stål basert på grønt hydrogen.
Til sammen vil disse to prosjektene bidra til en CO2-reduksjon på 347.000 tonn, noe som tilsvarer utslippene fra 262.000 bensin- og dieseldrevne biler.
Politisk vilje er avgjørende
Regjeringen erkjenner at tilgang på fornybar kraft er en utfordring, men konkluderer med at dette begrenser hydrogenproduksjon. I stedet burde man se dette som en mulighet for økt kraftutbygging, samtidig som vi sikrer langsiktig verdiskaping.
Hydrogen er ikke en konkurrent til strøm, men en medspiller. Hydrogen kan avhjelpe overbelastningen i strømnettet. Det i seg selv tilsier en tydeligere politisk vilje og prioritering.
For å realisere hydrogenets potensial må regjeringen:
- Satse på grønt hydrogen.
- Sikre større investeringer i forskning og utvikling av hydrogenproduksjon og infrastruktur.
- Stimulere etterspørselen gjennom klare politiske signaler.
- Prise CO2-utlipp til faktisk kostnad.
- Styrke internasjonalt samarbeid for å sikre norske aktører en sterk posisjon i det europeiske markedet.
Hydrogen er ikke en fjern fremtidsdrøm, men en konkret løsning for klimakutt og verdiskaping. Hvis Norge venter for lenge, vil vi bli sittende igjen som en tilskuer mens andre land bygger fremtidens energimarked.
Hydrogen flyr fortsatt
