PROSJEKTERING

Går sammen om å etablere et felles språk innen BIM

En såkalt Modell Modenhets Indeks (MMI) for samferdselsprosjekter skal beskrive modningsgraden av objektene i BIM-modeller.

Julie Brodtkorb, administrerende direktør i MEF, Ari Soilammi, fungerende administrerende direktør i RIF og Kari Sandberg, administrerende direktør i EBA.
Julie Brodtkorb, administrerende direktør i MEF, Ari Soilammi, fungerende administrerende direktør i RIF og Kari Sandberg, administrerende direktør i EBA.
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
26. mai 2020 - 08:36

Det er Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) som har gått sammen om å utarbeide modellen. Den er først og fremst en metode for kommunikasjon i gjennomføring av
prosjekteringen som etablerer god samhandling mellom partene i et prosjekt.

Manualen etablerer et felles språk og gir de ulike aktørene muligheten til å kommunisere modenheten i modellen, fagvis og kontinuerlig gjennom prosjekteringsfasen. En felles forståelse av partenes leveranser øker samhandlingen i prosjektet og sikrer at partene jobber sammen mot et felles mål.

– Etter hvert som BIM blir normalen og setter nye krav til prosjektering og samhandling i bygg- og anleggsprosjekter er det nødvendig å standardisere prosesser og tydeliggjøre forventninger til modelleringen, sier en samstemt ledelse i RIF, MEF og EBA.

Norges første 3D-printede bygg blir 20 kvadratmeter og skal «skrives ut» ved Samfundet i Trondheim.
Les også

Norges første: – Jeg visste veldig lite om 3D-printing

Har delt gode og dårlige erfaringer

MMI-manualen for samferdsel er en videreføring av den tidligere publiserte MMI-publikasjonen for bygg fra EBA, RIF og Arkitektbedriftene. Manualen er skrevet som en veiledning for hvordan man kan jobbe med MMI i samferdselsprosjekter.

– Manualen baserer seg i stor grad på partenes praktiske erfaringer med bruk av MMI og BIM i prosjekter. Arbeidsgruppa som har utarbeidet veilederen har delt gode og dårlige erfaringer gjennom en møteserie i store deler av 2019. I tillegg har de rådført seg med bransjen for å finne og beskrive best praksis for bruk av MMI i anleggsprosjekter, og som arbeidsgruppa håper anleggsbransjen vil ønske å ta i bruk, sier utgiverne.

Modellen angir et rammeverk for bruk av MMI i samferdselsprosjekter. Hvert prosjekt må tilpasse bruk av MMI til sitt behov for å sikre en verdiskapende anvendelse.

Fv. Thor Gunnar Hansen (Hæhre), Magnus Norgren (Sweco), Nina Rognlien (Sweco), Andreas Haugnotn (Vianova), Katrin Johannesdottir (Skanska), Steinar G. Rasmussen (Hæhre), Jon-Anders Nygård (Kjosås Maskin), Øystein Lystad (Asplan Viak), Sigurdur Jens Sigurdsson (Multiconsult) har bidratt til arbeidet om å utarbeide en Modell Modenhets Indeks (MMI) for samferdselsprosjekter.
Fv. Thor Gunnar Hansen (Hæhre), Magnus Norgren (Sweco), Nina Rognlien (Sweco), Andreas Haugnotn (Vianova), Katrin Johannesdottir (Skanska), Steinar G. Rasmussen (Hæhre), Jon-Anders Nygård (Kjosås Maskin), Øystein Lystad (Asplan Viak), Sigurdur Jens Sigurdsson (Multiconsult) har bidratt til arbeidet om å utarbeide en Modell Modenhets Indeks (MMI) for samferdselsprosjekter.

Viser bruk av MMI i praksis

I kapittel 7 i manualen henvises det til ett vedlegg i Excel som viser fagvis hvordan man kan bruke MMI i praksis. Dokumentet viser hvordan MMI defineres fagvis i starten av et prosjekt, og er inndelt i fire faser tar for seg hva som må finne sted:

  • Grunnlag og forutsetninger
  • Fagmodell og beskrivelse
  • Avhengighet andre fagmodeller
  • Leveranse og bruksområde

– Vedlegget viser ikke bare behovet internt mellom fagene i prosjekteringen, men også nødvendig grunnlag og koordinering eksternt. Vår klare anbefaling er at fagvise MMI må gjøres prosjektspesifikt og forankres godt, sier arbeidsgruppa.

Ambisjonen videre blir å slå sammen MMI for bygg og MMI for samferdsel til én felles veileder. Dette er spesielt viktig for prosjekter som har både bygg og vei-/baneanlegg i samme kontrakt.

Smart lading kan flytte over 2 GW fra dag til natt om vinteren. Det kan minke presset på kraftnett og produksjon på dagtid, når forbruket er størst, skriver Jan Bråten.
Les også

Med en flat kraftpris på 40 øre kan jeg bare glemme bergvarme

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.