— Vi ser er at mange av samfunnene av sopp, insekter, lav og moser ikke har klart å komme seg igjen selv 50 til 80 år etter flatehogst, sier postdoktor Lisa Fagerli Lunde ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Hun er førsteforfatter på en ny litteraturstudie som gir oversikt over hvordan påvirker arter som lever på og i jord og trær – og dermed økosystemene i boreal barskog, som er den mest vanlige skogen i Norge. Et økosystem er alle de levende organismer som finnes på ett sted, og miljøet de lever i.
Mindre intensive hogstmetoder
— Kunnskapen vi sammenstiller, viser at mange grupper av insekter, sopp, lav og moser påvirkes av flatehogst, og effekten varer lenge. Dette er spesielt tydelig for arter som lever i død ved, sier Anne Sverdrup-Thygeson, som er professor i bevaringsbiologi ved NMBU og forfatter av seks bøker om insekter og natur.
Hun er en av fem NMBU-forskere som har bidratt til studien, som er initiert av forskningsprosjektet EcoForest.
Hun påpeker at dersom målsetningen er å ta vare på skogens mangfold, peker resultatene mot et behov for en omlegging til mindre intensive hogstmetoder.
Truer naturmangfoldet
Studien viser at flatehogst har påvirket nordlige skogøkosystemer betydelig og forvandlet dem til homogene landskap med isolerte flekker av gammel skog.
Dette har ført til kortsiktige og langsiktige endringer både i antall arter og i sammensetningen av arter.
Funnene tyder på at nåværende rotasjonstider for hogst på opptil 80 år er utilstrekkelige for at skogen skal få hentet seg inn, og de kan skyve økosystemene mot et vippepunkt hvor vi får betydelig tap av naturmangfold.
Utrydningstruede arter sliter mest
— Flatehogst ble vanlig etter andre verdenskrig. Den skogen som ble hogd på 40- og 50-tallet, er nå «voksen» og ofte nær ved å bli flatehogd igjen, sier Lunde.
Studien analyserer kort- og langtidseffekter ved å sammenligne tidligere flatehogd skog med naturskog i samme område. 50 år eller mer regnes som langtidseffekter.
— Skogene er ofte mer homogene etter flatehogst: De har mindre død ved og mister viktige elementer fra naturskog – spesielt gamle trær. Tap av gammel skog og død ved påvirker spesielt mange utrydningstruede arter negativt, forteller Lunde.
Studien finner også negative langtidseffekter på andre arter – inkludert på sopprotsopp, altså sopp som lever i tett samliv med skogstrær og sørger for at trærne får næringen de trenger.
Fire forbedringsforslag
— Sammenhengene vi ser i studien, tilsier at tidsintervaller for hogst bør økes. Måten man gjør hogsten på, burde også endres – det er viktig at man ikke fjerner viktige levesteder som død ved, at man legger til rette for varierte typer av død ved (som storvokste døde trær), at man beholder flere gamle trær og at man bevarer naturskogsområder, sier Lunde.
Gammel skog og naturskog er helt avgjørende for utrydningstruede planter og dyr.
Gjenværende naturskoger, forstått som den skogen som ennå ikke har vært flatehogd og er uten nyere inngrep, er svært viktig også i et landskapsøkologisk perspektiv.
— Vi vet at vi fortsatt hogger naturskog i Norge, derfor er de nye naturskogkartene veldig viktige. Det er viktig at vi ikke hogger ned mer av den mest verdifulle naturskogen enn vi allerede har gjort, sier hun.
Artikkelen ble først publisert på NMBU.no
Forsvarstopp kritiserte Vance – nå har hun fått sparken
