Vi som i 1972 gikk med buttons med «Nei til EEC» og opplevde folkeavstemningen, glemmer ikke det politiske engasjementet som splittet lokalsamfunn og familier. Et knapt flertall sa nei til EU.
I 1994 arrangerte Gro Harlem Brundtlands regjering en ny folkeavstemning der 52,2 prosent stemte nei til EU. Dermed endte vi opp med EØS-avtalen, mens Sverige og Finland ble medlemmer i EU.
Siden det har gått 31 år siden forrige avstemning, betyr det at ingen nordmenn under 49 år har fått stemme over om de er for eller imot medlemskap i EU.
Energibråket høres fullstendig absurd ut i Brüssel. Det tar seg også dårlig ut her hjemme
Flertall mot EU
I Norge sier fortsatt et klart flertall i befolkningen nei til EU. NRK hadde i mars en måling der 37 prosent sa ja, men det er en økning i ja-oppslutning fra tidligere målinger. En helt ny Opinion-måling viser at hele 63 prosent ønsker ny folkeavstemning.
Norge er i dag mer avhengig av EU enn noen gang. Krigen i Ukraina binder Europa sammen i et skjebnefellesskap mot Russland. Donald Trump har som USAs president i løpet av noen få uker skapt usikkerhet om Natos framtid og utløst en global handelskrig.
Dette er noe av bakgrunnen for at EU har utviklet en ny forsvarsplan, et veikart for opprustning under navnet «Readiness 2030». I tillegg jobbes det med en strategi for økt økonomisk sikkerhet.
Norden og Europa
Nå er det bare Island og Norge som står utenfor EU i Norden, men Island har fått ny regjering som har programfestet at den vil ha en folkeavstemning om EU-medlemskap.
Hvis Island skulle gå inn i EU, er det bare Norge og Lichtenstein igjen i EØS-avtalen. Da blir vi enda mer et «utenforland» og eksperter antyder at det vil true hele EØS-avtalens eksistens.
Nå sier utenriksminister Espen Barth-Eide at Trumps handelspolitikk utfordrer EØS-avtalen og Norges posisjon, uten at han vil ha noen debatt om medlemskap.
På sitt landsmøte sist helg gikk Ap inn for at Norge skal styrke samarbeidet med EU, også på handelspolitiske områder som faller utenfor EØS-avtalen.
Statsminister Jonas Gahr Støre reiste mandag til Brussel med en stor delegasjon næringslivsledere, i håp om å sikre Norge unntak fra kommende beskyttelsestiltak.
Etter møtet uttalte Støre at situasjonen var svært krevende både for norske bedrifter og verdensøkonomien. EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, gjorde det «krystallklart at Norge er en del av det indre marked».
VG og NRK: Omstridt energipakke fra EU skal behandles i regjeringen
EU-krangel på direkten
Tidligere Frp-statsråd Ketil Solvik-Olsen kritiserte Støre for å dramatisere og overdrive situasjonen, og viste til at Erna Solberg fikset unntak fra EUs beskyttelsestiltak for toll på stål i 2018.
Ketil Solvik-Olsen har bodd noen år i USA og skaffet seg status som en slags nasjonal Trump-ekspert. Tirsdag gjentok han kritikken i «Politisk kvarter» på NRK, i debatt med utenriksminister Barth-Eide og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Barth Eide ble tydelig provosert og sa:
– Det er en grov og grunnleggende feilaktig påstand. Det ville være dypt uansvarlig om regjeringen ikke var på vakt for 600.000 arbeidsplasser som berøres av nye tollsatser. Dette er det mest alvorlige som har skjedd siden andre verdenskrig!
Mellom disse satt Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og mente vi kunne diskutere handelskrigen med innestemme. Han viste til at Norge har fått lavere toll enn EU på eksport av varer til USA. Regjeringens oppgave er å «roe ting ned», sa han. Så dro han inn høye strømpriser og Norges tilknytning til EUs energimarked som en stor trussel.
Våre tre utenriksministre
Her ble EU-frontene avslørt på direkten: Sp og Frp som nei-partier, mot Aps «tre utenriksministrene» Støre, Stoltenberg og Barth Eide, som alle ønsker medlemskap, men ikke tør å si det høyt.
En opprivende EU-debatt vil passe dårlig med partiets slagord «Trygghet for framtida». Gro Harlem Brundtlands hadde samme slagord i valgkampen i 1993.
– Europas tid er nå, sa Erna Solberg da hun åpnet landsmøtet 20. mars.
Likevel ønsket hun ikke at Høyre skal ta en ledende rolle i en ny norsk EU-debatt. Men Solberg tapte avstemningen å landsmøtet, med 193 mot 99 stemmer. Særlig Unge Høyre presset på for en ny EU-debatt.
Sylvi Listhaug ønsker heller ingen EU-debatt. Hun engasjerer seg heller i debatter om hjemmefødsler og havvind-utbygging.
Fikk fredsprisen
Aftenposten-kommentator Kjetil B. Alstadheim skriver i boka om EU-landet Norge, «Alle tok feil», om at vårt selvpåførte utenforskap og oljemilliarder har ført oss inn i det han kaller «suksessfellen».
I stedet for å ta konsekvensene av en verden som endrer seg dramatisk, fortsetter vi som før, fordi det har gått bra så langt.
Da EU fikk fredsprisen i 2012, var Nobelkomiteen begrunnelse at EU har bidratt til fred, demokrati og menneskerettigheter i Europa.
Sp og SV gikk da i fakkeltog mot tildelingen.
Partilederne Jonas Gahr Støre og Erna Solberg er mer feige enn visjonære når de ikke ønsker en EU-debatt foran høstens valg.
Fensfeltet-selskap om kinesiske investorer: – Vi må ikke bli helt hysteriske
