2. april 2025 kan vise seg å bli en historisk dato for internasjonal handel. Det var dagen da president Donald Trump kunngjorde de høyeste amerikanske tollmurene siden 1930-tallet. For en liten, åpen økonomi som Norge, med eksportdrevet industri var dette kanskje ikke overraskende, med Trump bak rattet, men konsekvensene kan bli sjokkerende. For oss i Storvik, som leverer teknologi og produkter til aluminiumsindustrien globalt, ble konsekvensene umiddelbare.
Det er lett å overse hvilken rolle en bedrift fra Nordmøre spiller i verdens verdikjeder. Men aluminium stopper ikke ved smelteverket. Det skal formes, bearbeides og videreforedles.
I bunnen ligger det et finstemt samspill av leverandører og produksjonsmiljøer som må ha forutsigbarhet for å vokse. Det er akkurat denne forutsigbarheten som nå er truet.
Vi har lenge visst at geopolitikken kan påvirke oss, men det er noe helt annet å kjenne vinden snu i praksis. Trump har ikke bare reist en mur mot varer fra Kina, Vietnam og EU. Også norske industriprodukter blir møtt med en ny tollmur på 16 prosent.
Dette innlegget belyser tre konsekvenser av denne utviklingen: usikkerhet i markedet, EUs motreaksjoner og den potensielle effekten på aluminiumsflyten dersom Tyskland ikke får solgt sine biler.
Tollen gir et mer usikkert marked
Industrien lever ikke av intensjoner, men av investeringer, kontrakter og forutsigbarhet. 16 prosent i ny toll betyr ikke bare en prisøkning. Det betyr et skifte i risikovurdering, en ny terskel for å inngå avtaler.
For oss i Storvik betyr dette at produkter vi tidligere konkurrerte med på like vilkår, nå må regne inn en ny kostnad som svekker vår konkurranseevne i det amerikanske markedet.
Dette rammer spesielt leveranser av spesialtilpassede produkter til sekundærindustrien i Nord-Amerika, hvor marginene allerede er presset og logistikk-kostnadene betydelige. Nå blir det dyrere å få disse inn i markedet. Og viktigst: det skaper usikkerhet.
Usikkerhet dreper tempo. Det dreper beslutninger. Det fører til at prosjekter settes på vent, og at investeringer utsettes. For en industribedrift betyr det i verste fall tomme ordrebøker.
For en hel region kan det bety svakere ringvirkninger, lavere sysselsetting og mindre rekruttering.
Når EU svarer
Å tro at dette kun handler om forholdet mellom USA og Norge er naivt. Den virkelige effekten kommer når EU må svare.
I en ideell verden ville EU og Norge stå sammen for å verne frihandelen. I praksis vil også EU beskytte egen industri. Mottiltak kan ramme norske leverandører som opererer inn i europeiske verdikjeder.
Tollbarrierer skaper flaskehalser, logistikken er under press. Norske aktører kan ende i skvisen: For dyre for USA og for usikre for Europa. Når rammene rystes, merkes det hele veien til verkstedgolvet på Sunndalsøra.
Hva skjer hvis tyskerne ikke selger biler?
Tyskland er Europas industrielle hjerte. Når det slår tregere, kjenner vi det helt ut til verkstedene i Sunndal. Dersom tyske bilprodusenter stenges ute fra det amerikanske markedet, vil etterspørselen etter aluminium falle. Og ikke hvilken som helst aluminium: Lettvektslegeringene som brukes i moderne karosserier, drivlinjer og batterikapslinger. Denne aluminiumen – blant verdens grønneste og med det laveste karbonavtrykket – produseres blant annet hos Hydro i Sunndal.
Hydro Sunndal er Europas største og mest avanserte smelteverk. Det er en bauta i norsk industri og en sentral kunde for Storvik.
.png){kind=logo}
Hvis investeringene uteblir i bilsektoren, vil det raskt merkes også i primærproduksjonen. Og hvis Hydro blir mer tilbakeholdne, rammer det alle som leverer til dem. Det betyr lavere aktivitet, færre oppdrag og mindre innovasjon.
Når verdenspolitikken banker på døra
Industrien handler om presisjon, løsningsvilje – og tillit. Tillit til stabile rammevilkår, forutsigbare avtaler og investeringer som varer. Når verdenspolitikken endrer spillereglene over natta, svekkes denne tilliten. Resultatet? Planer settes på vent, investeringer uteblir, fagmiljøer forvitrer – og fremtidstroen forsvinner.
Det høres dramatisk ut, men i eksporttunge distrikts-Norge er det nettopp dette som står på spill. Paradokset er tydelig: Vi trenger mer grønn industri, men kan miste kraften i de økosystemene som skal levere den.
«Vi må se an markedet» kan være det mest kostbare utsagnet i norsk industri akkurat nå.
EU satser på renere industri og billigere energi
