– Eierne må mene noe om det de eier.
Det uttalte styreleder i Norsk Industri, Ståle Kyllingstad, til DN nylig. Og eierne er politikerne generelt og Næringsdepartementet spesielt som eier 67 prosent av Equinor.
Kyllingstad, som selv har tjent milliarder på leveranser av industriprodukter til olje- og gassproduksjon på norsk sokkel, mener Equinor bør slutte med fornybarsatsingen, eventuelt legge det inn i et eget selskap.
Bakgrunnen er at selskapet har redusert sine ambisjoner både for investeringer og klimamål. De har laget en omstillingsplan som skal behandles på generalforsamlingen 14. mai.
Stoppet av Trump
Nå har også Donald Trump blitt et stort problem for Equinor. Nylig ga han ordre om å stanse selskapets Empire Wind 1-utbygging av havvind utenfor New York. Prosjektet har medført store tap for selskapet siden starten for åtte år siden og analytikere mener utbyggingen kan ende som en «industriskandale».
I fjor høst kjøpte Equinor ti prosent av det danske statlige fornybarselskapet Ørsted. Det ble kritisert av flere analytikere fordi Ørsted hadde tapt milliarder, spesielt på sine investeringer i USA.
Hvorfor bruke 26 milliarder på en investering i et nabolands fornybarselskap? Ledelsen sa det var en motsyklisk investering, men var det også for å øke sin fornybarandel uten å bygge noe selv?
Nå viser det seg at en tredjedel av investeringen har blåst bort allerede.
Ørsted har opplevd nye kursfall etter Trumps stoppordre til Equinor og danskene frykter at de også skal få en tilsvarende ordre på sine to havvindprosjekter Sunrise Wind utenfor New York og Revolution Wind utenfor Rhode Island.
Fornybar utgjør 0,4 prosent
I 2018 ble Norges tydeligste merkenavn, Statoil, fjernet til fordel for Equinor. Det ble forklart med at det skulle signalisere en økt satsing på fornybar energi - flytende og bunnfast havvind, solkraft og fremtidig fusjonskraft. Disse energikildene skulle nærmest likestilles med olje og gass.
Slik har det ikke gått. Produksjonen av fornybar energi utgjorde i 2024 fem TWh. Det tilsvarer bare 0,4 prosent av olje- og gassproduksjonen på 1200 TWh energi, ifølge årsrapporten.
Equinor opplevde et kraftig fall i oljepris og inntekter i pandemiårene 2020-21. Energikrisen etter Russlands angrep på Ukraina medførte at selskapet tredoblet sitt resultat året etter. Samlet tjente Norge 1270 milliarder på økt gasseksport til Europa i årene 2022-23, ifølge beregninger fra Finansdepartementet.
Å sette havvind på pause er å gi fra seg en viktig mulighet
Krig viktigere enn klima
Krig vil alltid danke ut klima når det handler om å prioritere nye investeringer. Når Donald Trump vil trekke USA ut av Paris-avtalen og gir insentiver til mer kullkraftproduksjon, blir fremtiden mørk for det tiltaket som EU vil prioritere: Fangst-, transport- og lagring av CO2.
Equinor har sammen med oljeselskapene Totalenergies og Shell brukt store ressurser på å etablere verdens første verdikjede for CCS. Det ville vært en helt urealistisk investering om ikke 80 prosent av kostnadene hadde blitt dekket av staten.
Bare tre selskaper har inngått kommersielle kontrakter - Ørsted, Yara og Stockholm Exergi. Sistnevnte fikk nylig tildelt over 20 milliarder i støtte til sitt prosjekt fra Energimyndigheten.
«Vår månelanding»
Først i sommer regner Northern Lights med å kunne lagre den første CO2-gassen på norsk sokkel - 19 år etter at daværende statsminister Jens Stoltenberg uttalte at full skala CO2-rensing på Mongstad ville bli «vår månelanding». Han sa også at «når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter.»
Det gjorde den ikke og med den geopolitiske situasjonen vi nå står oppe i, er det et spørsmål om Equinor noen gang vil tjene penger på Northern Lights/Langskip-anlegget.
Derimot vil Equinor opprettholde sine løfter om utbytte til aksjonærene. Det kan konsernsjef Anders Opedal gjøre fordi han også forventer en vekst i produksjonen av olje og gass på ti prosent fram til 2030.
Kanskje den samme optimismen lå til grunn for styrets beslutning om å øke Opedals lønn til 22 millioner kroner i fjor.
– Tøffe tider
Anders Opedal avviser en oppdeling av selskapet fordi han mener fornybar og petroleum utfyller hverandre. Mens inntektene fra olje og gass vil gå ned når feltene tømmes, vil selskapet tjene mer på et større marked fra havvind og solkraft.
Equinor har verdensledende på flytende havvind med sine to Hywind-parker og er også en stor aktør på bunnfast havvind. Kompetansen er mindre på solkraft der selskapet har måttet kjøpe seg kompetanse, f.eks. ved å bli største eier i norske Scatec.
Fornybarsatsingen har trukket til seg mange yngre sivilingeniører, men dette tok slutt i fjor høst da selskapet nedbemannet 250 årsverk i fornybardivisjonen.
– Det er tøffe tider, sa direktør for fornybar energi i Equinor, Pål Eitrheim, til E24. To uker seinere sa han opp jobben for å bli Norden-sjef i Statkraft.
Da Norsk klimastiftelse 28. mars i år kom med sitt oppsiktsvekkende forslag om å skille ut fornybarsatsingen, var det bare SV som var enig.
Klimastiftelsen mener det er bedre at Equinors utbytte til staten brukes som en «melkeku» for å finansiere store investeringer i fornybar energi i et annet statlig selskap.
For eksempel kunne man overlatt hele fornybarsatsingen til Statkraft som hvert år går med så stort overskudd at selskapet kan betale milliardutbytte til staten som eneeier. I år har styret foreslått et utbytte på 8,8 milliarder kroner.
Europas største produsent av ren energi har bedre forutsetninger for å lykkes på dette området enn Equinor.
Rystad Energy: Har funnet frem covid-verktøy for å følge Trump-kaoset
