.png)
Sammenliknet med andre teknologier, har solkraft relativt få i året. Det betyr at antallet kilowattimer produsert fra én kilowatt solkraftkapasitet, er betydelig færre enn for eksempel hos vindkraft.
Det er ikke noe argument mot solkraft i seg selv, da det som regel er kostnaden per kilowattime sett opp mot verdien av kilowattimene som er avgjørende. Det er derimot med på å forklare et fenomen som de senere årene virkelig har bredt om seg. Andekurven.
Når den årlige strømproduksjonen per produksjonskapasitet er lav, betyr det i praksis at makskapasiteten som knyttes til strømnettet fort blir høy. Når myndigheter rundt om i verden har satt hårete mål om strømproduksjon fra solkraft, tallfestes disse gjerne i årlig energiproduksjon.
I sin tur resulterer det i heftige effektpådrag når solen skinner, og tilsvarende mengder effekt som forsvinner når solen går ned for dagen. Solkraft er altså en teknologi som virkelig svinger.
Vår egen regjerings mål om å produsere 8 terawattimer solkraft i året innen 2030 illustrerer dette godt. Det tilsvarer i størrelsesorden 10 gigawatt installert kapasitet.
I runde tall utgjør det én tyvendedel av kraftproduksjonen NVE forventer i 2030, men over en tredjedel av det forventede effektbehovet.
Svingninger skaper hodebry
Dette krever at resten av kraftsystemet henger med i svingene. Behovet for et system som kan kjøre raskt opp og ned, eller ramping som det gjerne kalles, forsterkes av at strømforbruket har sine topper på morgen og kveld. Strømforbruket er på vei ned samtidig som solens styrke øker, og på vei opp når styrken avtar.
Mellomlegget (nettolasten) må dekkes av resten av kraftproduksjonen, og det er essensen i andekurven.
Dette har gitt systemoperatørene hodebry de siste ti årene. Ikke minst i andekurvens hovedstad, California.
Batterirevolusjon er i gang
Kurven har blitt brattere og brattere for hvert år, men nå virker det som om endene må legge ut på trekk. Nå er andejakten i gang.
Ifølge Bloomberg NEF falt kostnaden for nøkkelferdige batterisystemer med 40 prosent fra 2023 til 2024. Nesten 70 GW batterikapasitet ble knyttet til nettet i fjor, ikke langt unna all batterikapasitet som har blitt installert gjennom historien fram til 2024. Mange av dem i California.
Hver kveld hittil i april har batterier i perioder levert mer strøm enn noen annen strømkilde i delstaten. I perioder over 30 prosent av strømforsyningen. Om vi trekker batteriene fra den opprinnelige nettolasten, står vi igjen med en helt annen kurve resterende kraftproduksjon må dekke, vist i lilla under.
Noen and er det i alle fall ikke lenger. Den synes batteriene å ha jaget vekk. Kanskje har den lagt ut på trekk mot nye hekkeområder? Da kommer nok batteriene ganske sikkert etter. Om de ikke allerede står der.
Først balansering på kort sikt, så lengre
Faktisk har det vært gjennomgående i de fleste land at batteriene først har kommet for andre formål enn å flytte energi mellom ulike tider på døgnet.
Selv om det også har handlet om å balansere ut strømforbruk og –produksjon, har det ligget en større fortjeneste i å balansere over et mye kortere tidsrom. Batteriene er uhyre raske til å respondere på signaler, og har fått godt betalt reagere på små endringer i frekvensen i strømnettet.
Dette gjelder for eksempel våre naboer Sverige og Storbritannia. Det var også tilfellet i California, men nå har noen av batteriene som før jobbet for å holde frekvensen stabil, også gått over til å balansere ut forbruk og produksjon gjennom døgnet.
Dersom endene skulle komme trekkende til nye områder, får batteriene altså flere jaktmarker/-markeder. Kanskje er andekurven plutselig å regne som utrydningstruet.
Fornybar Norge om ny solkraft-lov: Håper det ikke blir «nei» på autopilot
